Med Babel har Alejandro Gonzalez Inarritus laget svært god film om kommunikasjon og om hvordan globaliseringen kan slå inn i folks hverdag: Et gevær, trolig ei usa-produsert rifle, blir brakt til Marokko av en japaner på jaktferie. I takknemlighet for et hyggelig ferieopphold gir han geværet bort til en guide fra lokalbefolkningen, men i hendene på en ung lokal gjetergutt blir det til et våpen som tilfeldig skader en amerikansk kvinnelig turist. Rundt disse hendelsene spinnes det noen historier som er svært gripende. Se filmen!
Tittelen henspeiler på den bibelske fortellingen om Babels tårn og dermed på vilkårene for menneskelig kommunikasjon. Disse er jo ikke akkurat de best tenkelige selv om livene våre knyttes stadig tettere sammen av de økonomiske globaliseringsprosessene. Slike prosesser forbedrer ikke automatisk de kulturelle og menneskelige kommunikajonsvilkårene. Håpet ligger, slik jeg opplevde filmen, i at vi kan lære av den menneskelige kommunikasjonen som ofte oppstår i livets grensesituasjoner der død og dramatiske endringer truer vår kjente og kontrollerte eksistens. Et eksempel fra filmen er scenen der en utgammel muslimsk kvinne gir sin opiumspipe til den skadde amerikanerinnen som dermed får lindring fra sitt smertehelvete. Denne scenen henviser til noe fellesmenneskelig: til eksistensvilkår som vi deler uansett kulturell og språklig bakgrunn og til menneskets evne til omsorg, spontan solidaritet og en handlingsrettet kommunikasjon som overskrider de kulturelle og språklige barrierene.
mandag 22. januar 2007
mandag 15. januar 2007
Search Wikia
Eufemisme er et begrep jeg er fristet til å bruke når jeg leser eller hører søkemotorleverandørenes selvpresentasjoner. Mine egne søk-frustrasjoner er imidlertid av en slik karakter at jeg utstøtte et høyt og tydelig YES da jeg ble gjort oppmerksom på prosjektet Search Wikia. Dette nye søkemotorprosjektet kan bli et viktig alternativ til dagens dominante, men likefullt så ufullkommene søkemotorer. Det er to viktige forhold som gjør at min begeistring ble vekket: løftene om åpenhet og om aktiv brukermedvirkning. Åpenhet om alle forhold knyttet til hvordan søkemotoren bygges opp vil kunne engasjere brukerne og brukermedvirkingen vil kunne motvirke de åpenbare svakhetene i de syntaks og algoritmisk baserte søkeprosedyrene. Noe spennede er på gang - så følg med på http://search.wikia.com/wiki/Search_Wikia
søndag 17. desember 2006
Deichmanske bibliotek - god nettjeneste, men ikke uten merkverdigheter
Deichmanske bibliotek har en nettjeneste jeg bruker mye. Den er på mange måter eksemplarisk: Jeg får reservert bøker, fornyet lånene mine, og jeg blir varslet når bøkene skal innleveres. Flott!
Det er imidlertid noe med søketjenesten til dette bibliotektet som ikke er helt overbevisende. Svein Ølnes har tidligere blogget om denne tjenesten og pekt på svakheter. Selv hadde jeg i går en litt irriterende opplevelse. Jeg skulle søke fram en bok med den engelsk tittelen The Lisbon Earthquake of 1755 . Resultatet var ikke helt som ventet. Greit nok at de ikke har registrert boka i sin base, men jeg stusset virkelig når jeg fikk opp følgende melding: "Disse ordene er kanskje stavet feil: The Lisbon Earthquake Of 1755. En stavekontroll foreslår disse ordene: Elisabeth Gjone". I tillegg fikk jeg opp en treffliste med 15 treff hvor mange handlet om "lion", men ingen hadde noe med hverken "Lisbon" eller "earthquake" å gjøre. Relevansen var med andre ord ikke veldig imponerende. Personlig foretrekker jeg da det klare svaret fra BIBYS: "Søk på (the * lisbon * eathquake * of * 1755)/to i bibliotek UBO ga 0 treff"
Det er imidlertid noe med søketjenesten til dette bibliotektet som ikke er helt overbevisende. Svein Ølnes har tidligere blogget om denne tjenesten og pekt på svakheter. Selv hadde jeg i går en litt irriterende opplevelse. Jeg skulle søke fram en bok med den engelsk tittelen The Lisbon Earthquake of 1755 . Resultatet var ikke helt som ventet. Greit nok at de ikke har registrert boka i sin base, men jeg stusset virkelig når jeg fikk opp følgende melding: "Disse ordene er kanskje stavet feil: The Lisbon Earthquake Of 1755. En stavekontroll foreslår disse ordene: Elisabeth Gjone". I tillegg fikk jeg opp en treffliste med 15 treff hvor mange handlet om "lion", men ingen hadde noe med hverken "Lisbon" eller "earthquake" å gjøre. Relevansen var med andre ord ikke veldig imponerende. Personlig foretrekker jeg da det klare svaret fra BIBYS: "Søk på (the * lisbon * eathquake * of * 1755)/to i bibliotek UBO ga 0 treff"
søndag 3. desember 2006
NRK og TV2 - plagiering eller sterk grad av likhet?
En litt vittig "kanal-krig" har brutt ut mellom NRK og TV2. Krangelen gjelder bruken av Beatles-låta "All you need is love". Saken er den at denne låta brukes av begge kanalenes sportsavdelinger i promoteringsinnslag. I og med at TV2 var først ute, så beskyldes NRK både for plagiat og for fantasiløshet.
Jeg for min del plages ikke så voldsomt av kjærlighet til sportsprogrammer på TV. Dessuten er jeg verken opprørt eller forbauset over at de to kanalene velger samme låt. Det er jo i og for seg helt som forventet. Årsaken til denne likheten i valg av meningsskapende ressurser kan nok forklares med andre begreper enn plagiat. Jeg ser det som et uttrykk for to forhold: intertekstualitet og ideologi.
"Intertekstualitet" betegner det forhold at ulike tekster, filmer, reklame- snutter osv forholder seg til hverandre, de er ofte ikke så originale som de gjerne vil gi inntrykk av, men benytter hverandres språklige ressurser enten ved en veldig direkte parafrasering eller ved å følge de samme normene for hvordan tekster skrives og tv-programmer lages. Og med en ideologi og en praksis med sterke fellesnevnere, så låner man fra hverandre uten å være seg bevisst. Det er ikke nødvendig å plagiere, likheten oppstår ”naturlig” gjennom sjangervalg, tematisk tilnærming og likhet i bruk av retoriske virkemidler. Derfor har NRK-folka sikkert rett i sin påstand om at de "ikke visste" at TV2 hadde brukt "All you need is love". Desto mer avslørende, for utsagnet viser jo at det er andre ting enn bevisst plagiat som skaper likheten mellom de to kanalene: Programskapernes felles ideologi, bakgrunn og virkelighetsforståelse gjør det rett og slett helt naturlig og helt selvfølgelig at de "velger" likt. Resultatet for oss andre blir fort slik Bruce Springsteen så utmerket har uttrykt det: "There's fifty-seven channels and nothin'on".
Jeg for min del plages ikke så voldsomt av kjærlighet til sportsprogrammer på TV. Dessuten er jeg verken opprørt eller forbauset over at de to kanalene velger samme låt. Det er jo i og for seg helt som forventet. Årsaken til denne likheten i valg av meningsskapende ressurser kan nok forklares med andre begreper enn plagiat. Jeg ser det som et uttrykk for to forhold: intertekstualitet og ideologi.
"Intertekstualitet" betegner det forhold at ulike tekster, filmer, reklame- snutter osv forholder seg til hverandre, de er ofte ikke så originale som de gjerne vil gi inntrykk av, men benytter hverandres språklige ressurser enten ved en veldig direkte parafrasering eller ved å følge de samme normene for hvordan tekster skrives og tv-programmer lages. Og med en ideologi og en praksis med sterke fellesnevnere, så låner man fra hverandre uten å være seg bevisst. Det er ikke nødvendig å plagiere, likheten oppstår ”naturlig” gjennom sjangervalg, tematisk tilnærming og likhet i bruk av retoriske virkemidler. Derfor har NRK-folka sikkert rett i sin påstand om at de "ikke visste" at TV2 hadde brukt "All you need is love". Desto mer avslørende, for utsagnet viser jo at det er andre ting enn bevisst plagiat som skaper likheten mellom de to kanalene: Programskapernes felles ideologi, bakgrunn og virkelighetsforståelse gjør det rett og slett helt naturlig og helt selvfølgelig at de "velger" likt. Resultatet for oss andre blir fort slik Bruce Springsteen så utmerket har uttrykt det: "There's fifty-seven channels and nothin'on".
tirsdag 28. november 2006
LINGUA TERTII IMPERII(LTI) - 60 ÅR ETTER
Nesten 60 år etter at den ble utgitt på tysk har boka om det Tredje Rikets Språk(LTI), endelig blitt utgitt på et skandinavisk språk. Det er det lille svenske forlaget Glänta produktion som her har gjort en kjempeinnsats og utgitt den i sin serie Medie Historiske Bibliotek.
Forfatter er Viktor Klemperer (1880-1960), en tysk filolog som med sin jødiske bakgrunn fikk merke nazismens grep om tyskland og om det tyske språket. Det er dette boka dokumenterer og drøfter på en så utrolig lærerik måte. Boka er viktig for alle som ønsker å forstå utvikling av nazismen grep om det tyske samfunnet også på mikronivå. Den er et glimrende stykke kritisk diskursanalyse lenge før begrepet diskursanalyse dukket opp.
Klemperer viser hvordan det Tredje Rikets Språk utvikler sitt hegemoni dels gjennom spredningen av de spesifikt nazistiske begrepene som livsrom, den totale krigen og nyordningen, dels ved at nazistene redefinerte og vant kampen om innholdet i begreper som folk, historie, kultur og evige verdier og dels ved at det ble skapte nye kontekster, nye medier og dermed nye felles arenaer for språkbruk der det Tredje Rikets Språk dominerte.
Boka er lærerik også for de som interesserer seg for fenomener som det merkantile språkets økende dominans i dagens samfunn. Innholdet i det nå så dominerende markedsøkonomi-språket er selvsagt noe annet, men spredningen, ”smitten” har likhetstrekk: Nyord, redefineringer og nye medier har vært viktig også for markedsliberalismen ideologiske hegemoni.
Boka kan bestilles fra kundservice@daidalos.se
Forfatter er Viktor Klemperer (1880-1960), en tysk filolog som med sin jødiske bakgrunn fikk merke nazismens grep om tyskland og om det tyske språket. Det er dette boka dokumenterer og drøfter på en så utrolig lærerik måte. Boka er viktig for alle som ønsker å forstå utvikling av nazismen grep om det tyske samfunnet også på mikronivå. Den er et glimrende stykke kritisk diskursanalyse lenge før begrepet diskursanalyse dukket opp.
Klemperer viser hvordan det Tredje Rikets Språk utvikler sitt hegemoni dels gjennom spredningen av de spesifikt nazistiske begrepene som livsrom, den totale krigen og nyordningen, dels ved at nazistene redefinerte og vant kampen om innholdet i begreper som folk, historie, kultur og evige verdier og dels ved at det ble skapte nye kontekster, nye medier og dermed nye felles arenaer for språkbruk der det Tredje Rikets Språk dominerte.
Boka er lærerik også for de som interesserer seg for fenomener som det merkantile språkets økende dominans i dagens samfunn. Innholdet i det nå så dominerende markedsøkonomi-språket er selvsagt noe annet, men spredningen, ”smitten” har likhetstrekk: Nyord, redefineringer og nye medier har vært viktig også for markedsliberalismen ideologiske hegemoni.
Boka kan bestilles fra kundservice@daidalos.se
Abonner på:
Innlegg (Atom)
