Blekingegadebanden

Den danske journalisten og forfatteren Peter Øvig Knudsen har skrevet en spennende og tankevekkende bok om Blekingegadebanden. Boka har blitt en bestselger av det helt stor i Danmark. På besøk i kbh i sommer fikk jeg en sterk anbefaling om å lese boka, noe jeg da også gjorde med stigende interesse.

Denne "banden" var ingen vanlig forbryterbande, men en gruppe maoistiske aktivister som i det fredelige Danmark utviklet sin aktivisme til noe mer enn det vi vanligvis forbinder med politisk aktivisme: Nemlig til bankran, kidnappinger, forfalskninger m.m.

Det er spennede å følge forfatterens skildring av denne gruppens utvikling fra radikal maoisme til bankranere i revolusjonens og PFLPs tjeneste. Det er en klok bok uten unødvendig moralisme. Boka formidler en god forståelse for ideenes og ideologiens betydning som drivkraft for menneskelig handling. Den er slik sett et godt eksempel på at Max Weber-inspirerte teorier om sosial handling kan være et utmerket utgangspunkt for god sakprosa. "Blekingegadebanden" er hermed anbefalt på det aller varmeste!

Nettprat/chat som kanal for infotjeneste og service II - Symantec.

Jeg har tidligere (17/5-07) skrevet om bruke av nettprat/chat som kanal for informasjonstjenester, service og support. I økende grad har nettprat blitt et alternativ til telefontjenester. Det er kostnadsstrukturen som utgjør drivkraften for bedriftene: Ved å spare og "rasjonalisere" på informasjon, service og support, holdes prisene på produktene nede, men for oss kunder kan dette fort bli alt annet enn billig og rasjonelt. (Det fikk jeg smertelig erfare i sommer da kjøleskapet stoppet opp. Mer om det en annen gang.)

Når jeg her om dagen hadde bruk for support fra Norton/Symantec og på siden Hjelp til tekniske problemer fikk valget mellom å betale kr. 120,- for telefonsupport eller få en gratis nettprat, var valget egentlig ganske enkelt. Problemet er imidlertid at telefon nok må sies å være en rikere kanal(kommunikasjonsvirkemidlene er mer bredspektrede for deltakerene) enn nettprat.

Med de gode erfaringene fra Scandiabanken som balast gikk jeg trøstig i vei og resultatet ble etter hvert ikke så verst, men det var først etter en del plunder og tidsbruk.

For det første: Det å komme igang med chat krevede at jeg lastet ned og installert programmvare. Det tok sin tid.

For det andre: Det å få kontakt og det å gjennomføre "samtalen" var heller ikke gjort på en-to-tre, men jeg fikk ettervhert kontakt med et supportsenter i Sverige et sted og etter to samtaler var problemet løst.

Samlet tidbruk: ca 1,5 time gikk med av min arbeidstid den dagen.

Hva lærer jeg ved å være student og gå opp til en teorieksamen?

Eksamensjobbing + vanlig jobbing + varmen den siste tiden har tappet meg for krefter og blogging har blitt nedprioritert. Nå kommer sommeren og dermed blir det nok ikke så mye publisering på en stund framover. Etter en slitsom eksamensperiode kommer ettertanken: Har jeg lært noe som øker min dannelse og innsikt? Jeg håper jo det, men etter å ha skrevet meg tom på en seks-timers skoleeksamen kommer tvilen snikende. Har jeg egentlig forstått noe som helst og hvordan skal jeg kunne anvende dette?

Jeg skrev om Habermas, hans modenitetsteorien med vekt på system- og livsverden som motpoler og om hvordan penger/marked og byråkratisk makt trenger inn i samfunnets ulike sfærer. Dette er jo relativt abstrakte saker og derfor var min glede stor da jeg for et par dager siden opplevde at teoriene ble bekreftet i to nyhetsoppslag på samme dag. Først leste jeg Shabena Rehmans artikkel i Aftenposten om hvordan en Stand-up com har endret Skatteetatens måte å forhold seg til folk på. Et yppelig eksempel på det Habermas mener når han skriver at livsverden kan gå til motangrep på systemverden. Det andre oppslaget handlet om Fotballforbundets behandling av to dame-fotballklubbers gjensidig overenskomst. Her framsto Fotballforbundet som systemverden av verste sort. For min del var det likevel en måte å få rystet av seg eksamensdepresjonen på. For Habermas teori gav faktisk mening til konkrete forhold her og nå!

Scandiabankens nettprat/chat

Scandiabanken gjør det bra på Norsk kundebarometer. Selv er jeg også en ganske fornøyd kunde, selv om jeg noen ganger har opplevd har banken har vært stengt akkurat når jeg skulle gjennomføre en viktig transaksjon. Men altså, i hovedsak er jeg fornøyd. En av de tingene jeg er fornøyd med er at banken har en flerkanal informasjonstjeneste. Her om dagen valgte jeg nettprat/chat-varianten. Her kan dere se hva som skjedde:

Velkommen til SkandiaBanken! Du snakker nå med Marianne, hva kan jeg hjelpe deg med?

Jeg:

11:17:47

Hei det gjelder "oblat for medlemskort"

Marianne:

11:18:01

ja, skal jeg bestille et oblat for deg?

Jeg:

11:18:35

Ja - jeg mener har allerde har bestilt ett, men jeg kan ikke finne den her hjemme.

Marianne:

11:19:02

da trenger jeg dato for betalingen, hvilket kontonummer det er betalt fra og beløpet

Jeg:

11:19:22

ok - jeg skal sjekke (leter fram faktura)

Jeg:

11:20:22

Dato er 23/4 og gjelder betaling på kr. 400,- til xxxxsport

Marianne:

11:20:47

et øyeblikk

Jeg:

11:20:50

Arkivrefeansen er 93xxxxxx

Marianne:

11:20:59

hvilket kontonummer? (jeg leter)

Jeg:

11:21:28

Det skal være 501xxxxxxxx

Marianne:

11:21:50

beklager, hvilket kontonummer er det betalt fra mente jeg.

Jeg:

11:22:05

Ok - det er 971xxxxxx

Marianne:

11:22:54

Da er det bestilt. Du vil motta det i posten om ca en uke.

Jeg:

11:23:06

Takk skal du ha!

Marianne:

11:23:10

Bare hyggelig

Det tok litt over 5 minutter og var helt gratis for meg! Jeg kunne også ha ringt, men trolig ville jeg brukt lenger tid i og med at jeg nok hadde måtte vente på tur. Fordelen med det S-banken her gjør er at de lar meg velge kanal og at alle kanalene faktisk er bemannet av folk som er istand til gjøre en jobb for deg. Jeg har nå blitt skikkelig nysgjerrig på hvordan andre, både private og offentlige tjenesteytere, håndterer sin nettprat. Jeg skal prøve flere! Lover å komme med referat om resultatet.

Lenketypologi

Hyperlenking er nettets "vesen", men lenker kan være så mangt. For en vanlig bruker er det kanskje mest interessant å kunne se og vite hva på en nettside som er lenker og hva som ikke er det. Vi har lært oss at deler(ord eller fraser) av tekst kan være lenker, bilder kan være lenker og ikoner er det ofte. Vi ser etter understrekninger, uthevinger og mouse-overeffekter og finner som oftes fram til lenkene. For folk som jobber med analyse av nettsteder melder det seg imidlertid andre spørsmål knyttet til lenker. For bedre å kunne forstå hva lenker er og hva de gjør, er det flere forskere som har analysert lenker og laget sine lenketypologier.

Ture Schwebs og Hildegunn Otnes presenterer i boka tekst.no en enkel lenketypologi. De skiller mellom a. eksterne lenker - lenker tar oss ut av nettstedet, b. interne lenker - lenker som viser til innhold og funksjoner innen nettstedet og c. intralenker - lenker som viser til andre steder i en tekst innenfor samme node. Med sitt språk-/tekstvitenskaplige perspektiv knytter de denne typologien til begrepene kontekst og kotekst og lenken får dermed funksjoner slik at eksterne og interne lenker bygger kontekst og intralenker er med på å bygge kotekst.

Anders Fagerjordet har i boka Web-medier lagt fram en helt annen lenketypologi. Også han har en funksjonell tilnærming og han skiller mellom: a. presentasjonslenker - lenker som viser hvor en tekst fortsetter, altså av typen "Les mer", b. navigasjonslenker - lenker som hjelper oss til å finn fram og som til sammen danner nettstedets "kart" og c. relasjonslenker - lenker som knytter relevant innhold sammen uansett hvor på nettstedet det er publisert.

De svenske diskursforskerne Anna-Marlin Karlsson og Per Ledin tar et noe annet analytisk grep i artikkelen Cyper, hyper og multi og kommer da også opp med en annen tredeling. De skiller mellom a. formatlenker - lenker som kategoriserer innhold, skaper helhet og styrer bruken av nettstedet, b. tekstlenker - lenker som tilbyr oss et utvidet innhold og c. dialogiske lenker - lenker som gir oss brukere mulighet for interaksjon med avsender.

Til, den nå kanskje lett forvirrede, bloggleseren vil jeg bare si følgende: Vi lever i en tid der "enten eller" har blitt erstattet av "både og". Sånn sett kan vi la oss berike av ulike tankemåter og tilnærminger. For meg (som har et funksjonalistisk instinkt) er det i alle fall slik at alle tre lenketypologiene er med på å utvide min forståelse av hva lenker gjør!