Scandiabankens nettprat/chat

Scandiabanken gjør det bra på Norsk kundebarometer. Selv er jeg også en ganske fornøyd kunde, selv om jeg noen ganger har opplevd har banken har vært stengt akkurat når jeg skulle gjennomføre en viktig transaksjon. Men altså, i hovedsak er jeg fornøyd. En av de tingene jeg er fornøyd med er at banken har en flerkanal informasjonstjeneste. Her om dagen valgte jeg nettprat/chat-varianten. Her kan dere se hva som skjedde:

Velkommen til SkandiaBanken! Du snakker nå med Marianne, hva kan jeg hjelpe deg med?

Jeg:

11:17:47

Hei det gjelder "oblat for medlemskort"

Marianne:

11:18:01

ja, skal jeg bestille et oblat for deg?

Jeg:

11:18:35

Ja - jeg mener har allerde har bestilt ett, men jeg kan ikke finne den her hjemme.

Marianne:

11:19:02

da trenger jeg dato for betalingen, hvilket kontonummer det er betalt fra og beløpet

Jeg:

11:19:22

ok - jeg skal sjekke (leter fram faktura)

Jeg:

11:20:22

Dato er 23/4 og gjelder betaling på kr. 400,- til xxxxsport

Marianne:

11:20:47

et øyeblikk

Jeg:

11:20:50

Arkivrefeansen er 93xxxxxx

Marianne:

11:20:59

hvilket kontonummer? (jeg leter)

Jeg:

11:21:28

Det skal være 501xxxxxxxx

Marianne:

11:21:50

beklager, hvilket kontonummer er det betalt fra mente jeg.

Jeg:

11:22:05

Ok - det er 971xxxxxx

Marianne:

11:22:54

Da er det bestilt. Du vil motta det i posten om ca en uke.

Jeg:

11:23:06

Takk skal du ha!

Marianne:

11:23:10

Bare hyggelig

Det tok litt over 5 minutter og var helt gratis for meg! Jeg kunne også ha ringt, men trolig ville jeg brukt lenger tid i og med at jeg nok hadde måtte vente på tur. Fordelen med det S-banken her gjør er at de lar meg velge kanal og at alle kanalene faktisk er bemannet av folk som er istand til gjøre en jobb for deg. Jeg har nå blitt skikkelig nysgjerrig på hvordan andre, både private og offentlige tjenesteytere, håndterer sin nettprat. Jeg skal prøve flere! Lover å komme med referat om resultatet.

Lenketypologi

Hyperlenking er nettets "vesen", men lenker kan være så mangt. For en vanlig bruker er det kanskje mest interessant å kunne se og vite hva på en nettside som er lenker og hva som ikke er det. Vi har lært oss at deler(ord eller fraser) av tekst kan være lenker, bilder kan være lenker og ikoner er det ofte. Vi ser etter understrekninger, uthevinger og mouse-overeffekter og finner som oftes fram til lenkene. For folk som jobber med analyse av nettsteder melder det seg imidlertid andre spørsmål knyttet til lenker. For bedre å kunne forstå hva lenker er og hva de gjør, er det flere forskere som har analysert lenker og laget sine lenketypologier.

Ture Schwebs og Hildegunn Otnes presenterer i boka tekst.no en enkel lenketypologi. De skiller mellom a. eksterne lenker - lenker tar oss ut av nettstedet, b. interne lenker - lenker som viser til innhold og funksjoner innen nettstedet og c. intralenker - lenker som viser til andre steder i en tekst innenfor samme node. Med sitt språk-/tekstvitenskaplige perspektiv knytter de denne typologien til begrepene kontekst og kotekst og lenken får dermed funksjoner slik at eksterne og interne lenker bygger kontekst og intralenker er med på å bygge kotekst.

Anders Fagerjordet har i boka Web-medier lagt fram en helt annen lenketypologi. Også han har en funksjonell tilnærming og han skiller mellom: a. presentasjonslenker - lenker som viser hvor en tekst fortsetter, altså av typen "Les mer", b. navigasjonslenker - lenker som hjelper oss til å finn fram og som til sammen danner nettstedets "kart" og c. relasjonslenker - lenker som knytter relevant innhold sammen uansett hvor på nettstedet det er publisert.

De svenske diskursforskerne Anna-Marlin Karlsson og Per Ledin tar et noe annet analytisk grep i artikkelen Cyper, hyper og multi og kommer da også opp med en annen tredeling. De skiller mellom a. formatlenker - lenker som kategoriserer innhold, skaper helhet og styrer bruken av nettstedet, b. tekstlenker - lenker som tilbyr oss et utvidet innhold og c. dialogiske lenker - lenker som gir oss brukere mulighet for interaksjon med avsender.

Til, den nå kanskje lett forvirrede, bloggleseren vil jeg bare si følgende: Vi lever i en tid der "enten eller" har blitt erstattet av "både og". Sånn sett kan vi la oss berike av ulike tankemåter og tilnærminger. For meg (som har et funksjonalistisk instinkt) er det i alle fall slik at alle tre lenketypologiene er med på å utvide min forståelse av hva lenker gjør!