En litt vittig "kanal-krig" har brutt ut mellom NRK og TV2. Krangelen gjelder bruken av Beatles-låta "All you need is love". Saken er den at denne låta brukes av begge kanalenes sportsavdelinger i promoteringsinnslag. I og med at TV2 var først ute, så beskyldes NRK både for plagiat og for fantasiløshet.
Jeg for min del plages ikke så voldsomt av kjærlighet til sportsprogrammer på TV. Dessuten er jeg verken opprørt eller forbauset over at de to kanalene velger samme låt. Det er jo i og for seg helt som forventet. Årsaken til denne likheten i valg av meningsskapende ressurser kan nok forklares med andre begreper enn plagiat. Jeg ser det som et uttrykk for to forhold: intertekstualitet og ideologi.
"Intertekstualitet" betegner det forhold at ulike tekster, filmer, reklame- snutter osv forholder seg til hverandre, de er ofte ikke så originale som de gjerne vil gi inntrykk av, men benytter hverandres språklige ressurser enten ved en veldig direkte parafrasering eller ved å følge de samme normene for hvordan tekster skrives og tv-programmer lages. Og med en ideologi og en praksis med sterke fellesnevnere, så låner man fra hverandre uten å være seg bevisst. Det er ikke nødvendig å plagiere, likheten oppstår ”naturlig” gjennom sjangervalg, tematisk tilnærming og likhet i bruk av retoriske virkemidler. Derfor har NRK-folka sikkert rett i sin påstand om at de "ikke visste" at TV2 hadde brukt "All you need is love". Desto mer avslørende, for utsagnet viser jo at det er andre ting enn bevisst plagiat som skaper likheten mellom de to kanalene: Programskapernes felles ideologi, bakgrunn og virkelighetsforståelse gjør det rett og slett helt naturlig og helt selvfølgelig at de "velger" likt. Resultatet for oss andre blir fort slik Bruce Springsteen så utmerket har uttrykt det: "There's fifty-seven channels and nothin'on".
søndag 3. desember 2006
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar