søndag 23. desember 2007

Forbrydelsen

Den danske tv-serien Forbrydelsen er en av de få serier som har fanget min interesse det siste året. Avslutningen var riktignok en stor skuffelse, men serien som helhet var likevel svært godt laget. Spørsmålet jeg har stilt meg flere ganger er: Hvorfor stiller Forbrydelsen i en slik særklasse?

En ting er selvsagt skuespillernes flotte prestasjoner, men andre serier har hatt sine uten at det har hjulpet stort. Hverken de gjennnomgående motivene(storbyen, kriminalgåten, den moderne familien, politikkens karakter av manipulasjon og rå maktkamp) eller tematiseringen av forhold som identitet og klasse, makt og maktesløshet i det moderne samfunnet eller politikkens medialisering er spesielt orginale. Vi har hørt og sett det før, men likevel var det noe som var annerledes, som har fanget meg og gjort meg interessert. På det generelle nivået mener jeg mye av svaret på spørsmålet er at Forbrydelsen kombinerer moderne motiv og tema med en usedvanlig god fortellerteknikk. Bare tenk på den dynamiske måten spørsmålet om nærhet og distanse blir løst mht forholdet mellom Sara Lund(nærhet i rom og holdning skaper sympati) og etterforskningslederen(distanse i rom og holdning skaper antipati) eller i skildringen av Vagn(skiftingene i graden av nærhet i tid, rom og holdning skaper våre skiftende sympatier/antipatier til ham). Mange ganger i løpet av de 20 episodene har jeg derfor stilt meg spørsmålet: Hvordan fortelles det akkurat nå og hvem er det som ser? Fortellingen fortelles gjennom filmfortellerens samlede bruk tekniske og menneskelige virkemidler, mens det er kameraet som ser. I Forbrydelsen er imidlertid kameraets orienteringspunkt aldri ensidig, det skifter fra å være Sara Lunds, Troels, Vagns, til Theis, Pernilles eller utvendig(på avstand). Kameraet som "den som ser" er også veldig viktig for spenningsskapningen: Tenk på kameraets avstand til Sara Lund når hun kommer opp trappen og oppdager at en ledning til lyset i gangen er kuttet. Avstanden skaper umiddelbart en seer-reaksjon. Er morderen der? Ser han Sara? Er Sara i fare?

Dette er ikke stedet for å gjennomføre en omfattende narrativ analyse av serien, men jeg har en sterk lyst til å finne ut mer om hva det var med Forbrydelsen som gjorde den så veldig mye bedre enn det som vanligvis produseres av krim. Og ikke minst har jeg et ønske om å se mer. Med så mange løse tråder i avslutningsepisoden bør jo historien lett kunne videreføres!

Ingen kommentarer: