Med Babel har Alejandro Gonzalez Inarritus laget svært god film om kommunikasjon og om hvordan globaliseringen kan slå inn i folks hverdag: Et gevær, trolig ei usa-produsert rifle, blir brakt til Marokko av en japaner på jaktferie. I takknemlighet for et hyggelig ferieopphold gir han geværet bort til en guide fra lokalbefolkningen, men i hendene på en ung lokal gjetergutt blir det til et våpen som tilfeldig skader en amerikansk kvinnelig turist. Rundt disse hendelsene spinnes det noen historier som er svært gripende. Se filmen!
Tittelen henspeiler på den bibelske fortellingen om Babels tårn og dermed på vilkårene for menneskelig kommunikasjon. Disse er jo ikke akkurat de best tenkelige selv om livene våre knyttes stadig tettere sammen av de økonomiske globaliseringsprosessene. Slike prosesser forbedrer ikke automatisk de kulturelle og menneskelige kommunikajonsvilkårene. Håpet ligger, slik jeg opplevde filmen, i at vi kan lære av den menneskelige kommunikasjonen som ofte oppstår i livets grensesituasjoner der død og dramatiske endringer truer vår kjente og kontrollerte eksistens. Et eksempel fra filmen er scenen der en utgammel muslimsk kvinne gir sin opiumspipe til den skadde amerikanerinnen som dermed får lindring fra sitt smertehelvete. Denne scenen henviser til noe fellesmenneskelig: til eksistensvilkår som vi deler uansett kulturell og språklig bakgrunn og til menneskets evne til omsorg, spontan solidaritet og en handlingsrettet kommunikasjon som overskrider de kulturelle og språklige barrierene.
mandag 22. januar 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar