Norman Fairclough - gjesteforlesning 25/4 i Oslo

Årets begivenhet når det gjelder gjesteforlesninger ved UIO! Onsdag 25/4 kl. 10.00 - 12.00 holder Norman Fairclough gjesteforlesening på Blindern - biobygget aud. 3. Forelesningen er åpen for alle. Temaet er "Language and Globalization" og alle som har mulighet bør ta turen til Blindern denne formiddagen.

Fairclough regnes som den kritiske diskursanalysen opphavsmann og han har skrevet et utall bøker og artikler om språkets rolle i sosiale endringsprosesser. Denne gangen er det språkets rolle og betydning i den pågående globaliseringsprosessen vi får mulighet til å høre Fairclough ta opp til diskusjon. Jeg gleder meg!

Kathy Sierra og kampen om nettets innhold.

En av verdens mest kjente bloggere - Kathy Sierra - har den siste tiden vært utsatt for så mange sexistiske trusler at hun ikke lenger tør å delta i offentlige arrangementer. Hun skriver: As I type this, I am supposed to be in San Diego, delivering a workshop at the ETech conference. But I'm not. I'm at home, with the doors locked, terrified. Ikke nok med det, på sin blogg - Creating Passionate users - skriver hun nå: This will be the last post here for quite some time, until I figure out what to do next. Hun er altså truet til taushet!

Kathy Sierra er dessverre ikke alene om å bli truet og utskjelt gjernnom anonymiserte kommentarer på bloggsider og i diskusjonsforum. Det kan se ut som om grupper av menn utnytter sine muligheter for anomynitet, ikke bare til å spre udemokratiske, sexistiske og rasistiske holdninger, men også til å angripe kvinner på en slik måte at de ikke lenger tørr å ytre seg. Truslene er av en slik karakter at flere profilerte kvinner i praksis mister sin ytringsfrihet.

I en slik situasjon er det nødvendig at vi mannlige bloggere tar til motmele og stiller oss solidarisk med Kathy Sierra og andre kvinnelige bloggere. Dette handler ikke om hvorvidt vi er enige eller ikke i de de ulike synspunktene Kathy Sierras fremmer, men om hvordan vi skal stille oss til de truslene som ikke rammer oss selv, og om hvordan vi kan bidra til at webben skal forbli en kanal for fri meningsutveksling, kritisk debatt og kreative ideutveksling. Vi kan markere vår motstand mot den voksende atavismen på ulike uorganiserte og organiserte måter. Deltakelse i kampanjer som STOP CYPERBULLING er en av flere muligheter.

I-ordet, bør vi forkaste det?

En del norske web- og hypertekstforskere mener at I-ordet, INTERAKTIVITET, bør forkastes . Anders Fagerjord er ett eksempel. Han skriver i boka Web-medier at "interaktivitet er et ord jeg ikke trenger mer". Espen Aarseth er et annet eksempel. Han hevder i artikkelen Interaksjon som utopi at siden interaktivtet er "et så uklart og misbrukt ord, er det bedre å bruke mer nyanserte og presise begreper som beskriver de fenomene vi prøver å fange inn". Han sier også at "forskere som bruker termen interaktivitet blir reklamebransjens og dataindustriens "nyttige idioter".

Dette er sterke ord. Ord som man kan sympatisere med, men som også krever at interaktiviet erstattes med et bedre begrep. Espen Aarseth har lansert et slikt alternativ med sitt "ergodiske medier", men hittil er det så vidt jeg kan se kun et fåtall forskere som har fulgt opp. Personlig foretrekker jeg Martin Engebretsens tilnærming. I den lærerike og interessesante artikkelen Tale, skrift, digital skrift skriver han følgende: "Med interaktivitet skal her ikke forstås det forhold at et menneske kan gi en datamaskin visse beskjeder eller stimuli, hvorpå maskinen gir en mer eller mindre adekvat reaksjon. Vi skal knytte begrepet til interaksjon mellom diskursivt likeverdige parter, dvs. mellom mennesker (jf. Rogers 1994). Når datamaskiner er lenket sammen i nettverk, kan de i høy grad være medium for slik interaksjon, ved hjelp av e-post, e-oppslagstavler, debatt- eller praterom, rollespillprogrammer etc. Det nye er at interaksjonen nå kan skje ved hjelp av skrift og over distanse – og likevel med en tidsmessig umiddelbarhet som skriften aldri tidligere har hatt". Altså: Interaktivet som digitalt mediert interaksjon. En slik definisjon kan nok virke begrensende for mange, men for egen del har jeg innsett at det er grunn til å vise tilbakeholdenhet med hensyn til når I-ordet skal brukes.

Blodappelsinens forvandling

I ganske mange år har det blitt solgt Blodappelsiner(citrus sanguinea) i dette landet. Nå har Bama omdøpte "blodappelsiner" til "røde appelsiner" med følgende konsekvens: Salget har økt med over 50 %. Navnskiftet er ikke ledsaget av noen ny og aggresiv markedsføring. Det er bare benevnelsen som er endret. Produktsjef Cathrine Skogland i Bama begrunner endringen slik: "Vi syntes blodappelsiner var et unødvendig vemmelig navn på en så god frukt, derfor var det på tide å skifte. Vi tror særlig barn kommer til å spise mer av den nå som den har fått nytt navn."

Bama mener altså at benevnelsen "blodappelsin" er "vemmelig" og mange appelsinkjøpere har tydeligvis vært enig. Men hvorfor er kombinasjonen "blod" + "appelsin" blitt såkalt vemmelig og kombinasjonen "rød" + "appelsin" attraktiv og positiv? En mulig forklaring er endringer i de ulike konnotasjonene som oppstår. Ord er som kjent meningsskapende tegn, og i semiotikken er ord å betrakte som mangetydige tegn. Vi kan f.eks. skille mellom ordets denotasjon, dets leksikalske eller mest anerkjente betydning, og ordets konnotasjon, dets ulike tilleggsbetydninger ofte av metaforisk/metonymisk karakter. Har konnotasjonene knyttet til "blod" i økende grad blitt mer negative og konnotasjonene knyttet til "rød" blitt mer positive? Blod har historisk sett hatt mange positive konnotasjoner; selve livet, det vitale mennesket, det guddommelige(kristi blod som rensende og forløsende), kameratskap(blodsbrødre). Samtidig har blod også sosialt sett vært knyttet sammen med mer negative uttrykk som i "blodhevn" og "kaldblodig".

I følge BAMA er altså "vemmelig" blitt en viktige konnotasjon til blod. Har dette noe med bildene(foto) og filmens økte betydning å gjøre? Det at TV-mediet stadig konfronterer oss med blodige bilder og scener om alt fra ulykker til krig? Har det noe med HIV/AIDS å gjøre ? Blodet som smittebærer? Har vi og særlig barna(som jo er BAMAs målgruppe) blitt så overbeskyttet at vi ikke lenger vil ha noe som kan minne oss om vår egen sårbarhet og dødelighet? og er i tilfelle BAMA med sin benevnelsespolitikk med på å konstruere "blod" som noe sosialt sett uakseptabelt og negativt? For blodbankene er dette i tilfelle dårlig nytt. De har jo lenge merket at det stadig har blitt vanskeligere å rekruttere blodgivere. Kanskje er det ikke så rart nå som blod=vemmelig.

Fornyingsglemsel?

I sin nye stortingsmelding om IKT har regjeringen tydeligvis valgt å overse et ganske så viktig område: Internett som verktøy for deltakelse og beslutninger i de demokratiske prosessene.

Jeg lette først og undret meg deretter. Konsekvensene av en slik fornyingsglemsel fra fornyingsdepartementet kan bli mange, men i første omgang vil vi kunne risikere at den viktige debatten om demokrati og Internett stilner hen. Nettets muliget som demokrativerktøy er åpenbare for mange. EU har for eksempel dette med som et av fem topprioriterte områder i sin nye handlingsplan - i2010 eGovernment Action plan . Der heter det at nettets store potensiale som kanal for debatt og beslutningstakning skal tas i bruk på alle nivåer. Og dermed har jeg fått nok et argument for at "utenforlandet" ikke akkurat går i spissen for en progressiv utvikling.

Nå vil nok debatten trenge seg på, uansett regjeringens planer, men dersom dørvokterne i de demokratiske institusjonene ikke åpner opp og ikke ønsker å ta i bruk nye kommunikasjonskanaler, da utvikles ikke den faktiske bruken av internett som demokrativerktøy. I Norge risikerer vi dermed å få en kulturelt betinget vridning bort fra ett av nettets store mulighetsområder og slik kan en nødvendig fornying av de demokratiske prosessene igjen forsinkes.