Deichmanske bibliotek har en nettjeneste jeg bruker mye. Den er på mange måter eksemplarisk: Jeg får reservert bøker, fornyet lånene mine, og jeg blir varslet når bøkene skal innleveres. Flott!
Det er imidlertid noe med søketjenesten til dette bibliotektet som ikke er helt overbevisende. Svein Ølnes har tidligere blogget om denne tjenesten og pekt på svakheter. Selv hadde jeg i går en litt irriterende opplevelse. Jeg skulle søke fram en bok med den engelsk tittelen The Lisbon Earthquake of 1755 . Resultatet var ikke helt som ventet. Greit nok at de ikke har registrert boka i sin base, men jeg stusset virkelig når jeg fikk opp følgende melding: "Disse ordene er kanskje stavet feil: The Lisbon Earthquake Of 1755. En stavekontroll foreslår disse ordene: Elisabeth Gjone". I tillegg fikk jeg opp en treffliste med 15 treff hvor mange handlet om "lion", men ingen hadde noe med hverken "Lisbon" eller "earthquake" å gjøre. Relevansen var med andre ord ikke veldig imponerende. Personlig foretrekker jeg da det klare svaret fra BIBYS: "Søk på (the * lisbon * eathquake * of * 1755)/to i bibliotek UBO ga 0 treff"
søndag 17. desember 2006
søndag 3. desember 2006
NRK og TV2 - plagiering eller sterk grad av likhet?
En litt vittig "kanal-krig" har brutt ut mellom NRK og TV2. Krangelen gjelder bruken av Beatles-låta "All you need is love". Saken er den at denne låta brukes av begge kanalenes sportsavdelinger i promoteringsinnslag. I og med at TV2 var først ute, så beskyldes NRK både for plagiat og for fantasiløshet.
Jeg for min del plages ikke så voldsomt av kjærlighet til sportsprogrammer på TV. Dessuten er jeg verken opprørt eller forbauset over at de to kanalene velger samme låt. Det er jo i og for seg helt som forventet. Årsaken til denne likheten i valg av meningsskapende ressurser kan nok forklares med andre begreper enn plagiat. Jeg ser det som et uttrykk for to forhold: intertekstualitet og ideologi.
"Intertekstualitet" betegner det forhold at ulike tekster, filmer, reklame- snutter osv forholder seg til hverandre, de er ofte ikke så originale som de gjerne vil gi inntrykk av, men benytter hverandres språklige ressurser enten ved en veldig direkte parafrasering eller ved å følge de samme normene for hvordan tekster skrives og tv-programmer lages. Og med en ideologi og en praksis med sterke fellesnevnere, så låner man fra hverandre uten å være seg bevisst. Det er ikke nødvendig å plagiere, likheten oppstår ”naturlig” gjennom sjangervalg, tematisk tilnærming og likhet i bruk av retoriske virkemidler. Derfor har NRK-folka sikkert rett i sin påstand om at de "ikke visste" at TV2 hadde brukt "All you need is love". Desto mer avslørende, for utsagnet viser jo at det er andre ting enn bevisst plagiat som skaper likheten mellom de to kanalene: Programskapernes felles ideologi, bakgrunn og virkelighetsforståelse gjør det rett og slett helt naturlig og helt selvfølgelig at de "velger" likt. Resultatet for oss andre blir fort slik Bruce Springsteen så utmerket har uttrykt det: "There's fifty-seven channels and nothin'on".
Jeg for min del plages ikke så voldsomt av kjærlighet til sportsprogrammer på TV. Dessuten er jeg verken opprørt eller forbauset over at de to kanalene velger samme låt. Det er jo i og for seg helt som forventet. Årsaken til denne likheten i valg av meningsskapende ressurser kan nok forklares med andre begreper enn plagiat. Jeg ser det som et uttrykk for to forhold: intertekstualitet og ideologi.
"Intertekstualitet" betegner det forhold at ulike tekster, filmer, reklame- snutter osv forholder seg til hverandre, de er ofte ikke så originale som de gjerne vil gi inntrykk av, men benytter hverandres språklige ressurser enten ved en veldig direkte parafrasering eller ved å følge de samme normene for hvordan tekster skrives og tv-programmer lages. Og med en ideologi og en praksis med sterke fellesnevnere, så låner man fra hverandre uten å være seg bevisst. Det er ikke nødvendig å plagiere, likheten oppstår ”naturlig” gjennom sjangervalg, tematisk tilnærming og likhet i bruk av retoriske virkemidler. Derfor har NRK-folka sikkert rett i sin påstand om at de "ikke visste" at TV2 hadde brukt "All you need is love". Desto mer avslørende, for utsagnet viser jo at det er andre ting enn bevisst plagiat som skaper likheten mellom de to kanalene: Programskapernes felles ideologi, bakgrunn og virkelighetsforståelse gjør det rett og slett helt naturlig og helt selvfølgelig at de "velger" likt. Resultatet for oss andre blir fort slik Bruce Springsteen så utmerket har uttrykt det: "There's fifty-seven channels and nothin'on".
tirsdag 28. november 2006
LINGUA TERTII IMPERII(LTI) - 60 ÅR ETTER
Nesten 60 år etter at den ble utgitt på tysk har boka om det Tredje Rikets Språk(LTI), endelig blitt utgitt på et skandinavisk språk. Det er det lille svenske forlaget Glänta produktion som her har gjort en kjempeinnsats og utgitt den i sin serie Medie Historiske Bibliotek.
Forfatter er Viktor Klemperer (1880-1960), en tysk filolog som med sin jødiske bakgrunn fikk merke nazismens grep om tyskland og om det tyske språket. Det er dette boka dokumenterer og drøfter på en så utrolig lærerik måte. Boka er viktig for alle som ønsker å forstå utvikling av nazismen grep om det tyske samfunnet også på mikronivå. Den er et glimrende stykke kritisk diskursanalyse lenge før begrepet diskursanalyse dukket opp.
Klemperer viser hvordan det Tredje Rikets Språk utvikler sitt hegemoni dels gjennom spredningen av de spesifikt nazistiske begrepene som livsrom, den totale krigen og nyordningen, dels ved at nazistene redefinerte og vant kampen om innholdet i begreper som folk, historie, kultur og evige verdier og dels ved at det ble skapte nye kontekster, nye medier og dermed nye felles arenaer for språkbruk der det Tredje Rikets Språk dominerte.
Boka er lærerik også for de som interesserer seg for fenomener som det merkantile språkets økende dominans i dagens samfunn. Innholdet i det nå så dominerende markedsøkonomi-språket er selvsagt noe annet, men spredningen, ”smitten” har likhetstrekk: Nyord, redefineringer og nye medier har vært viktig også for markedsliberalismen ideologiske hegemoni.
Boka kan bestilles fra kundservice@daidalos.se
Forfatter er Viktor Klemperer (1880-1960), en tysk filolog som med sin jødiske bakgrunn fikk merke nazismens grep om tyskland og om det tyske språket. Det er dette boka dokumenterer og drøfter på en så utrolig lærerik måte. Boka er viktig for alle som ønsker å forstå utvikling av nazismen grep om det tyske samfunnet også på mikronivå. Den er et glimrende stykke kritisk diskursanalyse lenge før begrepet diskursanalyse dukket opp.
Klemperer viser hvordan det Tredje Rikets Språk utvikler sitt hegemoni dels gjennom spredningen av de spesifikt nazistiske begrepene som livsrom, den totale krigen og nyordningen, dels ved at nazistene redefinerte og vant kampen om innholdet i begreper som folk, historie, kultur og evige verdier og dels ved at det ble skapte nye kontekster, nye medier og dermed nye felles arenaer for språkbruk der det Tredje Rikets Språk dominerte.
Boka er lærerik også for de som interesserer seg for fenomener som det merkantile språkets økende dominans i dagens samfunn. Innholdet i det nå så dominerende markedsøkonomi-språket er selvsagt noe annet, men spredningen, ”smitten” har likhetstrekk: Nyord, redefineringer og nye medier har vært viktig også for markedsliberalismen ideologiske hegemoni.
Boka kan bestilles fra kundservice@daidalos.se
lørdag 25. november 2006
Sykehus, ressursbruk og organisering
II Aftenposten i går(24/11) signerte Niels Chr. Geelmuyden en artikkel om det norske helsevesenet. Godt skrevet - les den! Jeg har selv hatt muligheten til å observere hva som skjer på norske sykehus. Jeg er imponert over mye; teknologi og ikke minst mange ansattes vennlighet og imøtekommenhet. Det er imidlertid noe som er riv ruskende galt. Tidsbruken, dvs ressursbruken, for både ansatte og for oss som er pasienter, den er bare helt overveldende. For å få fjernet en nyrestein har jeg de siste 8 månedene vært til 5 legesamtaler, og jeg har tatt røntgen 6 ganger. Alt dette har tatt tid, mye tid, for legene og for meg. Jeg skulle selvsagt ha telt timer, men det mulig at jeg knapt kan telle så langt. Jeg er altså både imponert og helt oppgitt med hensyn til tilstandene på norske sykehus. Geelmuyden beskriver en håpløs organisering og det er ingen tvil om at mye av svaret ligger her. I tillegg tror jeg at det handler om tankemodeller og perspektiver. En utrolig spesialisering av alle funksjoner og et fravær av reelt brukerperpektiv er noe av det som bidra til all denne tidsbruken. Et pluss er det selvfølgelig at jeg fått lest en del bøker jeg ellers ikke ville ha rukket å lese, men det blir ikke like effektiv lesning i en sykehuskorridor som på lesesalen!
fredag 24. november 2006
Ikoner på web og Charles S. Peirce
Norske nettsteder går ikke av veien for plassere ikoner på sine nettsider. Mer eller mindre tilfeldig plassert, og ofte med viktige funksjoner, dukker ikonene opp. Nå er ikke jeg ut etter å henge noen, men la oss se på nettstedet til Andebu kommune.( Se http://www.andebu.kommune.no/) 
Her finner vi (se til venstre for søkefeltet) et par ikoner som iallfall for meg ikke er særlig intuitive. De har viktige funksjonelle oppgaver, men jeg lette lenge etter disse funksjonene før jeg fant ut at det var disse ikonene som skjulte dem. Webutviklere og webdesignere bør bruke mer og lenger tid på utvikling av gode ikoner. I en tankeprosess som leder fram til slike ikoner bør de bruke den amerikanske filosofen og semiotikeren Charles S. Peirce som dialogpartner. Mannen døde riktignok i 1914, men heldigvis er de ”etterlatte papirer” både mange, gode og digitaliserte. Se for eksempel http://www.peirce.org/
Peirce har en egen tegnteori og her tar han også for seg IKONET. Peirce hevder at et ikonisk tegn må ha en eller annen form for likhet mellom tegn og det objektet tegnet refererer til. Ikoner er tegn som er motivert av noe. Derfor er et vellykket utskriftsikon på en webside en stilisert gjengivelse av en printer og du forstår at du kan sende e-post ved å klikke på et konvolutt-ikon. Slike ikoner har en likhet med, en forbindelse til det vi skal gjøre, og de er blitt etablerte som kjente konvensjoner for å uttrykke sine funksjoner. Så selv om de designmessig kanskje ikke er så spennende, er de svært brukervennlige. De er rett og slett ikoner vi gjenkjenner og lett er i stand til å bruke. Og nettopp det burde være et mål for alle nettsteder, webutviklere og designere, - også når nye ikoner skal skapes.
Peirce har en egen tegnteori og her tar han også for seg IKONET. Peirce hevder at et ikonisk tegn må ha en eller annen form for likhet mellom tegn og det objektet tegnet refererer til. Ikoner er tegn som er motivert av noe. Derfor er et vellykket utskriftsikon på en webside en stilisert gjengivelse av en printer og du forstår at du kan sende e-post ved å klikke på et konvolutt-ikon. Slike ikoner har en likhet med, en forbindelse til det vi skal gjøre, og de er blitt etablerte som kjente konvensjoner for å uttrykke sine funksjoner. Så selv om de designmessig kanskje ikke er så spennende, er de svært brukervennlige. De er rett og slett ikoner vi gjenkjenner og lett er i stand til å bruke. Og nettopp det burde være et mål for alle nettsteder, webutviklere og designere, - også når nye ikoner skal skapes.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
